Dårlig med oppdateringer...

Dårlig med oppdateringer fra meg, kan ikke annet enn å beklage. Ukene går unna som bare det. Det er mye som skjer og tiden strekker ikke alltid til.

Det har vært noen kontroller siden sist. Forrige uke var vi til kontroll ved Fødepoliklinikken. Der ble det bare en liten samtale. Vi skulle egentlig hatt full kontroll og gjennomgang av obduksjonsrapporten, men slik ble det ikke. Natten før kontrollen måtte vi ta kontakt med Føden med spørsmål om vannavgang. Dette ble heldigvis avkreftet, men vi fikk en nøyen undersøkelse før de sendte oss hjem igjen. Alt sto heldigvis bra til med vårt lille gull. Derfor ble det ikke noen undersøkelse videre på poliklinikken da alt allerede var igjennom gått noen timer før. Så var det jo denne obduksjonsrapporten som vi venter på. Den var heler ikke helt klar administrativt. Så den lar seg vente på litt til. Men vi føler ikke det store hastet med å få den gjennomgått nå. Det er såpass mye som skjer nå og vi har jo allerede mye informasjon. Det blir liksom bare den siste formaliteten. Men en gjennomgang blir det en gang. Så det ble en kort tur på Fødepoliklinikken denne gang..

Denne uken har vi og vært til samtale ved Føden. Vi har fått god kontakt med en jordmor der som hjelper oss med å lage en fødselsplan. Vi hadde på forhånd skrevet ned noen punkter om våre tanker og bekymringer for fødselen. Disse gikk vi igjennom og hun rådførte oss videre på veien. Tilsutt fikk vi en omvisning på Føden for å få et inntrykk. En betryggelse å få god informasjon og gjøre oss kjent med avdelingen. Så nå er vi klare ;-)

Klare? –er vi egentlig det??? Mentalt er vi klare som bare det. Gleder oss hver dag. Men det gjenstår noen uker til. Lille gull må jo få muligheten til vokse litt til og vi må vel gjerne gjør litt klart hjemme. Mye av utstyret er kommet på plass den siste uken. Vognen står i stuen sammen med bilstol og seng. På barnerommet står sprinkelsengen, vippestolen og en kommode klar. Stellekommoden kommer i hus i dag, så jeg tror vi ligger godt an. Vi har fått arvet en hel koffert med klær og diverse annet av klær, sengetøy ligger i kommoden. Alt må bare vaskes først, men det har vi heldigvis litt tid på oss til.

Ja, nå er vi jo kommet til uke 31+3. Tiden går jo som sagt unna nå. Permisjonspapirene må fylles ut i påsken og vi må planlegge det neste året. Rart å tenke på at vi skal bli foreldre snart igjen. Noen reagerer gjerne på at jeg sier ”igjen”, men for oss så er det naturlig å tenke på vår lille Engel og oppi det hele. Han har en spesiell plass i våre hjerter og vil aldri bli glemt på noen som helst måte. Jeg gleder meg stort til frosten er over og jeg endelig kan få pyntet graven hans litt igjen. Så våren kan bare komme, vi er klare på alle mulige måter :-)

Hei og hopp hvor det går...

Tiden går jammen meg unna nå, tenk at det bare er ca 10 uker igjen på jobb før permisjonen starter. Vi er jo allerede 27 uker og noen dager på vei! Glede – virkelig en stor glede!!!

Forrige uke var tettpakket med diverse kontroller. Det begynte med kontroll hos jordmor i kommunen vår på mandagen, så var det møte med jordmor på fødeavdelingen på onsdagen og tilslutt møte med jordmor i bedriftshelsetjenesten på torsdagen. Etter disse tre avtalene ble det mye informasjon å fordøye. Jordmor kontrollen på mandag gikk glimrende. Lille Gull sine hjerteslag kunne høres sterke og tydelige. Urinprøven og blodtrykket var kjempe fint. Alt bare fryd og gammen. Vi fikk litt informasjon med oss på veien og fikk beskjed om å glede oss over foreldrerollen som snart trer i kraft:)

På onsdagen var det klart for første tur på fødeavdelingen. Der ble vi møtt av en kjempe koselig jordmor som skal hjelpe oss med å lage en fødselsplan. Vi fikk begge uttrykke våre bekymringer og hun kunne videre berolige oss begge to. Vi fikk med oss god informasjon og skal tilbake om en måneds tid for videre planlegging.

Torsdagen var det klart for jordmorbesøk på jobben. Vi har gjennom jobben min en avtale med bedriftshelsetjenesten som har tilbud om jordmorsamtaler under graviditeter. Et kjempe bra tilbud som virkelig alle gravide burde få tilbud om. Hun fokuserer på arbeidsplassen og gir masse gode råd for hvordan jeg skal gjøre arbeidshverdagen best mulig for lille Gull og meg selv. Dette var vårt andre møte og siden sist hun var besøk så har jeg fått meg ny kontorstol og fått senket ned pulten min. Videre fikk jeg noen øvelser som kan være gode å gjøre for å forebygge hevelser i kroppen. En kjempe koselig dame å få besøk av som har masse gode råd å gi på veien.

Som dere ser så ble det en del jordmødre vi møtte på sist uke. Min kjære var med på alle møter uten om det møtet på jobben. Det er så godt å ha han med. 4 ører lytter liksom litt bedre enn bare mine 2;) En god trygghet!

Nå blir det et par kontrollfrie uker før vi skal til jordmor igjen. Er fantastisk hvor godt vi blir fulgt opp nå. Alle er veldig flinke til å ta hensyn til hva vi gikk igjennom i mai.

For noen uker siden pratet jeg om at vi holder på med noe spennende. For de som eventuelt ønsker å lese vår historie så kan den leses i Vårt land imorgen, fredag 22.02.13. Kan komme litt tilbake til bakgrunnen for hvorfor denne artikkelen er laget. Men mye er allerede forklart i artikkelen.

Beklager at jeg ikke utdyper det mer, men akkurat nå er tankene mine helt andre plasser;)

Ønsker dere alle en god helg når den kommer imorgen!!

Sykehuskontroll

Ja, i går var det tid for ny kontroll på sykehuset. Alt står fortsatt bra til med vår lille voksende Iskrystall. Ultralyden viste et sterkt bankende hjerte og utviklingen går som normalt. Tenk at vi nå er 25 uker på vei. Magen er voksende for nesten hver uke og sparkene blir bare sterkere og sterkere. Kraftige og langdryge neseblødninger irriterer meg litt, men jeg kan ikke klage over det. Bekkenet kan krangle litt når jeg er mye i aktivitet, men jeg kan ikke klage så lenge kvalmen holder seg borte.

I går tok legen opp om jeg hadde noen tanker vedrørende fødselen. Jeg rygget litt med en gang for jeg syns det var litt tidlig å planlegge fødselen, men han ønsket å høre mine og våre tanker. Fødselen har frem til i går virket så fjern, men det har i etterkant blitt bare mer og mer virkelig og satt i gang en tankeprosess. Jeg har tidligere hatt litt tanker om riene som en dag kommer og at jeg gruer meg litt til å kjenne på den samme smerten igjen. Jeg kan ikke si at jeg har fødselsangst, men jeg må prøve å snu tankene mine over på at denne gang kommer smertene for at det er noe positivt som skal skje. Men ifølge legen så ønsket han at vi skulle legge en liten fødselsplan i samarbeid med jordmødrene på føden. Vi takket ja til tilbudet og blir derfor videre henvist. Vet egentlig ikke så mye om hva som vil skje videre her, men det vil jo tiden vise når innkallelsen kommer.

Vi skal tilbake til kontroll hos den samme legen om en god måneds tid. Da blir det en ny kontroll og eventuelt gjennomgang av obduksjonsrapporten til vår lille Engel. Her hos oss går sorg og gleder virkelig hånd i hånd. Men det skal bli godt å få de endelige svarene, selv om vi allerede vet mye. Rapporten ligger liksom der i bakhodet og kverner, så det skal bli greit å få den avsluttet. Kanskje hadde det vært lurt å vente til etter dette svangerskapet, men jeg ønsker bare å få det unnagjort så vi har muligheten til å sette fokuset fremover. Det er ikke snakk om å glemme, men bare få det siste formelle unnagjort. Frem til den kontrollen så har vi uansett muligheten for å ombestemme oss, om tankene våre skulle ønske noe annet.

Frem til neste kontroll så skal jeg innom min jordmor her i kommunen og jeg får besøk av en annen jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten på jobb. Så det er litt som skjer fram til da.

Ønsker dere alle en nydelig onsdag i solskinnet, nå skal resten av dagen nytes!

Endelig er det fredag igjen!

Endelig er det fredag igjen! Dagene går enormt fort nå, godt at det endelig er helg igjen. En helg uten store planer, bare ta livet som det kommer. Eller det vil si, jeg har masse i hodet mitt som jeg ønsker å få gjort, men ingenting av det haster. Kjøkkenet må vaskes ned i skuffer og skap, vi har litt møbler til montering og rydding av ting og tang. Som sagt ingenting som haster. Har og undret meg litt på om jeg skal hive ut dyner og madrasser i kulden. Godt med en god gjennomlufting. Men som sagt igjen, ingenting haster! Dukker det opp andre kjekke ting og tang så bytter jeg gjerne;)

Lille gull i magen virker til å trives. H*n er aktiv, noen dager mer enn andre. Men det er godt med liv hver dag. Urinblæren min vet h*n å erte, kjekt å terge moren sin litt innimellom;) Min kjære fikk endelig kjenne noen gode spark på tirsdag, spesielt for ham å endelig få en bekreftelse han på livet og røra som skjer i magen min.

Bekymringer har jeg og innimellom, noen dager mer enn andre. Kjenner det at det sitter litt tanker og følelser igjen fra det første svangerskapet. Selv om jeg innerst inne vet at jeg ikke trenger å bekymre meg for de samme problemene og utfordringene vi hadde sist, så dukker det jo alltid opp nye bekymringer. Samtidig så er det god hjelp å få prate med andre gravide og nylig gravide damer, bare få en bekreftelse på at jeg/vi ikke er alene om bekymringene. I mitt hode så er det vel egentlig ingen som går igjennom et svangerskap uten en eneste bekymring. Arrester meg gjerne om jeg tar feil.

Jaja, akkurat nå har jeg ikke så mye mer å komme med. Dagen skal nytes videre og jeg skal kose meg med at det er helg :)

God helg alle sammen :)

Godt nyttår!

Titter innom for å gi dere alle en veldig forsinket nyttårshilsen. Her har dagene og ukene gått veldig fort siden årsskiftet. Poff, så var vi nesten halvveis i denne måneden og. Nå på nyåret har vi allerede hatt jordmorkontroll, samtidig som det er skjedd andre spennende saker og ting. Vedrørende de andre spennende sakene og tingene så kommer jeg tilbake til det i et annet innlegg. Men kan jo fortelle om jordmorkontrollen. Den gikk kjempe fint. Vi har en veldig behagelig og hyggelig jordmor. Denne gang var også min kjære med på kontrollen. Vi hadde en del spørsmål begge to som det var godt å få svar på. Alt ble sjekket og vi kunne senke skuldrene våre. Urin, blodtrykk og fosterlyd var alt kjempe fint. Blodtrykket har steget litt nå og det kan forklare at jeg ikke er like svimmel lenger.

Vi bevarer hemmeligheten om hvilket kjønn som skjuler seg inni magen min videre, siden ingen var særlig nysgjerrig siden forrige innlegg;) Men etter at den lille avslørte seg for oss før jul så har jeg funnet frem strikkepinnene. Så koselig og gøy å strikke nå når vi vet kjønnet. Har allerede to prosjekter på strikkepinnene. En bukse og en genser. Buksen håper jeg på å ferdigstille i kveld så kan jeg kose meg videre med genserstrikket etterpå. Nå når kulden herjer ute er det godt å finne frem strikketøy, kosepledd, tenne noen lys og bare kose seg med tilværelsen. Samtidig som den lille banker på inni der med jevne mellomrom. Kanskje jeg skal prøve på å legge ut et bilde av buksen når den er ferdig, med forbehold om at den ser noe lunde bra ut. Det er første gang jeg prøver meg på bukse, men en gang må jo være den første;)

I dag feirer vi at vi er kommet til uke 22 i svangerskapet. Tirsdagene er blitt en liten merkedag og et lite høydepunkt i hverdagen. Nytt mål er da nådd og vi er en uke nærmere å få treffe vårt lille nurk:)

Nå fyker tiden ifra meg her, pliktene kaller før tempoet kan senkes ned i kveld. De andre spennende tingene som skjer, tar vi et annet innlegg. Må bare få alt i boks og avsluttet først:)

Ha en nydelig tirsdag alle mann:)

Det skulle vøri fyste.....

Ja, det skulle vært....vår første jul for vår lille engel. Men ting ville det annerledes. Det har vært en rar jul med mange tanker, men allikevel en god jul. Gleden over vår lille spire i magen og savnet etter vår lille engel er tanker og følelser som spriker mot hverandre. Jeg har vært bevist på meg selv før julen startet og funnet en tankegang som har hjulpet meg godt. Fokuset mitt har selvfølgelig vært på savn, men jeg har klart å snu det om. Jeg har fokusert på gleden med å ha vår lille engel med meg i mitt hjerte, for han er på en måte med oss fortsatt og vil alltid være det. Den spesielle plassen han har vil ingen kunne ta fra oss. Han er med oss i tanker og følelser, bare ikke fysisk tilstede lenger.

Som sagt så har julefeiringen vært kjempe fin. Jeg startet min juleferie på fredag og reiste hjem til mor og far. Min kjære kom reisende til oss på lille julaften. Julaften ble feiret med mine foreldre, mormor, søster, tante, onkel og 2 søskenbarn. En fantastisk gjeng på 10 stk. 1. juledag flyttet hele bøtteballetten videre til juleselskap hos mormor før vi satte kursen hjem 2. juledag og troppet opp i stuen til mine kjære svigerforeldre for nytt koselig juleselskap. Som sagt så har vi hatt en kjempe fin jul. Dagene har bare gått så alt for fort.

Uken før jul fikk allikevel en litt trasig oppladning. Mine planer måtte skyves tilside da jeg igjen fikk kraftig hjertebank og høy puls. Så etter en natt med minimalt med søvn ble det tatt en telefon til jordmor som anbefalte å ta kontakt med fastlegen. Som sagt som gjort. Av gårde til fastlegen vi for og videre av gårde til sykehuset for litt hjerteovervåkning. På sykehuset ble jeg undersøkt av hjertespesialist som ønsket telemetri overvåkning av meg. Til min fortvilelse fokuserte hjertespesialisten kun på hjerte og lunger og ville ikke ha noe ansvar for graviditeten min. Og da jeg tilslutt kom meg på avdelingen måtte jeg kreve tilsyn selv av en gynekolog som kunne sjekke om vår lille spire hadde det bra. Og det var heldigvis ingen problem. Det snåle oppi det hele var jo at gynekologen hadde svar på mine plager og kunne fortelle at hjertebank og høy puls kom av graviditeten og var helt ufarlig så lenge det forsvant etter en stund. Telemetrien ble godkjent bare etter noen timer og ”poff” så var jeg hjemme igjen. Samtidig fikk jeg en ultralyd av vår lille spire som stadig vokser seg sterkere og større. Vi fikk vite kjønn og alt så normalt ut. Noen som gjetter hva som skjuler seg i min mage???? Venter litt med å avsløre, så kan dere få gruble litt til;)

I går var vi og til den ordinære ultralyden. Så vi har fått sniktitte på den lille 2 ganger den siste uken. H*n var litt sjenert i går og holdt seg godt skjult, det ble derfor ikke de perfekte bildene vi fikk med oss. Men en vinkende hånd og 2 små føtter kom godt frem. Fantastisk at vi kan se så små detaljer allerede. Samtidig så fikk jeg en av de beste førjulsgavene på fredag for en uke siden. Da ble det plutselig masse liv inni magen min og jeg har etter det kjent daglig liv. Tidligere så har jeg vært usikker på om jeg har kjent noe, har liksom ikke vist hva jeg skulle kjenne etter. Men forrige fredag var det ingen tvil. Rar følelse, men allikevel en vanvittig god følelse.

Det ble virkelig et langt innlegg i dag, alt ifra sorg til glede. Nå skal jeg ikke oppholde dere lenger, men om noen ønsker å gjette på hva som skjuler seg inni min mage så sleng gjerne igjen en kommentar. Jeg røper hemmeligheten vår om noen dager.

Ønsker dere alle en fantastisk romjul videre:)

18 desember og 18 uker!

18 desember og 18 uker i dag. De siste 4 ukene har virkelig gått unna. Magen vokser og den lille virker til å trives. Har enda ikke kjent noe sikkert liv inni der, men noe ubeskrivelig er i alle fall i ferde. Kvalmen blir det bare mindre og mindre av og jeg har vært i 100 % jobb nå den siste uken. Godt å få tilbake hverdagsrutinene igjen og kose meg på jobb. Syns alltid det er kjekt å jobbe i desember. Pynt og annet kos som skjer. I dag ble vi overrasket med gløgg. En liten ting som ga oss alle en pust i bakken før arbeidsdagen tok fatt. Store barn, små gleder;)

Selv om ting bare går bedre og bedre hadde jeg et lite tilbakefall i helgen. Natt til lørdag våknet jeg med hjertebank og rask puls. Sto opp og gikk på badet en tur uten virkning. Prøvde å legge meg igjen, men etter nesten 4 timer måtte jeg vekke min kjære. Da hadde jeg ikke blundet et minutt siden jeg våknet og hjertebanken ville ingen ende ta. Vi ble derfor tilslutt enige om at det kanskje var lurt å ringe legevakten for råd. Der fikk vi beskjed om å møte legevakts legen litt senere på dagen. En veldig hyggelig lege møtte på oss i nabo kommunen. Heldigvis hadde hjertebanken og magesmertene som og tilslutt kom gitt seg. Men vi ble enige om å ta et EKG, måle blodsukker og blodprosent og tilslutt ta en urinstix. EKG, urinstix og blodsukker var helt normalt, men blodprosenten var lav. Hemoglobinen viste 9,7 og litt i det laveste laget. Men det kunne i alle fall forklare hjertebanken min. Så rådet ble å ta med ro, starte på jerntilskudd og drikke godt. Så nå tygges det jerntabletter og drikkes appelsin juice i håp om raske stigning, så satser vi på at svimmelheten og bedres etter hvert. Legen ønsket og å sjekke fosterlyden som han fant etter litt leting. Og det er alltid godt å høre det lille hjerte slå for full gir:)

Så nå tas dagene litt med ro. Koser meg på jobb, men finner sofaen lett når jeg kommer hjem. Julestresset bryr jeg meg lite om og det har ingen betydning om hybelkaninene får overvintre inne hos oss denne julen. Vi reiser bort noen juledager og skal kose oss med familie. Julegaver er pakket, sortert og klare for levering. Levering får min kjære ta seg av;)

Rart at dette sannsynligvis blir den siste julen bare oss to, regner med at den lille i magen sjefer neste jul;) Lykke! Samtidig så glemmer vi ikke vår lille engel. Han skal få sitt hvilested pyntet. Vi har funnet et fint lite mosehjerte og litt granbar. Lys er kjøpt inn som skal brenne alle juledager. Samtidig så bærer vi ham nært i våre hjerter, han er på en måte alltid med oss...

Nå ønsker jeg alle dere der ute en gledelig jul, med noen ekstra tanker til dere alle som har mistet noen av sin kjære!