Ultralyd

På mandag var det igjen klart for fosterdiagnostikk. Nervene var igjen tilstede, men heldigvis mindre enn sist gang. Ultralyden viste oss en veldig aktiv baby. Armer og ben gikk i ett og undersøkelsen viste oss en baby under normal utvikling som er helt frisk. Legen prøvde å se etter kjønn, men h*n skjulte rumpen sin for langt ned i bekkenet mitt. Så vi får vente videre i spenning.

Nå ble dette siste gang med fosterdiagnostikk. En stor lettelse å slippe reising og vite at utviklingen går som normalt. Neste ultralyd blir den ordinære ultralyden i romjulen. Videre ut i svangerskapet skal vi ha 2 ultralyder for å følge utviklingen om den er normal. Det blir ved vårt lokale sykehus.

Tenk at vi nå er kommet over i 2. trimester. Kvalmen er fortsatt tilstede, men nå har jeg heldigvis noen perioder iløpet av dagen som er bedre. Jeg har til og med klart å strikke litt de siste kveldene. Nå håper jeg bare kvalmen forsvinner mer og mer slik at jeg kan få kommet meg ut i full jobb. Savner jobben noe så vanvittig, gleder meg noe helt vilt til å komme igang igjen.

Ønsker dere alle en flott torsdag, snart helg:)

Allehelgensdag

For noen uker siden dukket det et brev opp i postkassen vår fra kirkekontoret. Jeg regnet med det kanskje dreide seg om graven til vår kjære gutt. Men oppi konvolutten lå det en invitasjon til Allehelgensgudstjeneste med minnemarkering. Etter å ha lest invitasjonen ble det raskt klart at dette måtte jeg delta på. Under gudstjenesten skulle det være en minnedel der alle navnene på de som er gått bort det siste året skulle leses opp. Samtidig som tekster og salmer skulle dreie seg om inspirasjon og trøst. Det viktigste punktet var at dagen skulle stå i håpet sitt tegn.

For meg ble det viktig å delta da vår kjære gutt sitt navn skulle leses opp og minnes. Jeg er en person som ikke går i kirken hver søndag, men når jeg møter motgang, sorg eller store gleder finner jeg ro, trøst og pågangsmot i mange vers og setninger bibelen bringer med seg. Det gir da mange ganger meninger og forståelse som jeg bringer med meg. Dette er tanker som vår sykehusprest hjalp meg mye med når vår kjære gutt kom til verdenen. Satte på en måte ting litt i perspektiv.

Så tilbake til gudstjenesten. Det ble virkelig en fin stund. Gudstjenesten startet med en flott salme før minnedelen startet opp. Under minnedelen ble navnene lest opp og et lys ble tent for hver enkelt. Når det kom til vår engel kjente jeg klumpen i halsen og tårene presse på, men på en god måte. Lyset ble tent og jeg fikk følge med det resten av gudstjenesten.
Resten av gudstjenesten dreide seg mye om håp og sorg. Hvordan hverdagen innhenter oss samtidig som sorgen er med oss og alltid vil være med. Men at det allikevel er viktig å minnes.

For meg ble dette en viktig ting og da vi senere gikk til graven for å tenne lys fikk vi se hvor mye denne dagen betyr for mange. Gravplassen lyste opp med lys i gravlykter og fakler som brant. Det må ha vært et syn når mørket seg på. Treger litt på at jeg ikke tok turen for å kikke på alle lysene da.

Dagen ble fin og vår kjære engel er med oss videre i våre hjerter