Dette har vært et stort spørsmål for meg nå og etter anbefaling fra vår sykehusprest begynte jeg jakten på en bok.
Sommer landet
av
Eyvind Skeie
Denne boken har gitt meg et bilde og en illustrasjon i mitt lille hode som har vært en enorm trøst. Boken er veldig lettlest og forstålig og jeg har allerede lest igjennom den 3 ganger. Finner på en måte litt ro når jeg setter meg ned med den. Etter å ha mistet vår kjære gutt så har jeg vært ganske bitter på at noe sånn kunne skje og at "noen" kunne tillate det å skje. Jeg tror ikke jeg kan kalle meg personlig kristen, men når jeg opplever motgang, sorg eller store gleder så faller jeg alltid tilbake til at det kanskje fins en Gud. Samtidig som jeg finner trøst, ro og videre oppmuntring i enkelte vers som står i bibelen.
Men så var det jo litt tilbake til denne boken da. Boka gir et veldig fint bilde om hva som kanskje skjer for et barn etter døden og på en måte gis det litt håp i etterkant om at alle barn som så alt for tidlig går bort har det godt et annet sted. Og at Gud sørger og gråter når han får et barn hjem til seg. Dermed er det ikke bare en sorg for oss og de rundt oss, men at han som kanskje var med å skapte dette barnet fra starten av og sørger over at gutten vår dro så alt for tidlig fra oss. For det er jo et mirakel hver gang et liv starter å vokse.
Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste og kanskje kan den være en trøst for flere. Og kanskje gir den litt hjelp for andre som ikke har vært i samme situasjon til å forstå hva en går igjennom når en mister et barn. Som med alle andre bøker så kan tolkningene våre være sprikende og vidt forskjellig iforhold til hva en kanskje tenker selv. Sånn er det jo selvfølgelig med denne og. Dette er derfor min tolkning og mine tanker.
En liten anbefaling fra iskrystallen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar