På tide på tide på tide......å????

Ja, nå er det virkelig på tide å oppdatere litt her inne. Beklager, men noen dager fungerer ikke trege meg nok til å få oppdatert. Så hva er skjedd siden sist? Jo, nå skal dere få høre;)

Som dere ser fra sist innlegg så ble jeg innlagt på grunn av dehydrering. Måtte tilslutt inn med 4 liter intravenøs væske før kroppen sa "takk nå holder det". Har i etterkant sluppet flere innleggelser på grunn av dehydrering, så jeg satser på at det holdt med den ene gangen.
Etter å ha komt meg hjem fra sykehuset gjorde min kjære klart for litt bursdagsfeiring. Så nå har jeg offisielt tred inn i 30 årene. Det ble en rolig feiring med bare de nærmeste, helt perfekt når kvalmen herjer vilt.
Så gikk nå dagene på et vis. Kvalmen endret seg litt slik at vaskebøtta ble min faste følgesvenn. Oppkast er lite kjekt, å slår meg helt ut. Dette skjedde jo selvfølgelig dagen før vi skulle til Fosterdiagnostikk. Så det ble en natt uten mye søvn i bekymring på hvordan jeg skulle klare en kjøretur på 3 timer en vei med ekstrem oppkastkvalme. Men det gikk over all forventning begge veier og jeg kunne stolt si at det ble en 6 timers kjøretur totalt uten oppkast!
Så var det jo denne fosterdiagnostikken da. Den gikk og over all forventning og vi fikk en kjempe hærlig lege som virkelig kunne informere og svare på våre Jspørsmål. Å til våre store lettelse viste våre kjære Iskrystall til å utvikle seg helt normalt. Vi skal tilbake igjen om ca 14 dager for en siste kontroll der, så da håper jeg vi slipper flere turer ditt. Det er litt slitsomt med reising når kroppen ikke er helt i form.

Å nå er vi 10 uker og 3 dager på vei. Ukene går på en måte litt tregt, men allikevel går nå dagene fremover. Kvalmen herjer godt og jeg har dager og perioder som slår meg helt ut. Målet er 12 uker nå i håp om at kvalmen kanskje letter litt. Jeg er begynt på litt kvalmestillende og de virker litt eller de demper det verste i perioder. Men det må til for å ha muligheten til å få i meg litt mat.
Til dere andre som sliter med svangerskapskvalme så har jeg fått et tips om Lollipopis. Det er noe som har vært lett å innta her i huset og virker litt dempende.

Ønsker dere alle en hærlig helg!

Dehydrering

Ja, da ble det en sykehusinnleggelse på meg. Diagnose; dehydrering! Hadde håpet jeg skulle slippe unna det denne gang, men måtte idag bare innse at jeg trengte hjelp til litt væskebehandling. Har de siste dagene hatt litt mer problemer med inntak av drikke og når formen imorges var elendig var det bare å komme seg avgårde til fastlegen. Og fra fastlegen bar det avgårde til sykehuset. Nå er 2 liter forsvunnet intravenøst og så skal det inn 1 liter til. Kjenner det gjør godt for kroppen. Kvalmen er minsket og jeg er nå mer opplagt. Rart hvor raskt kroppen gir beskjed når ikke alt er som det skal. Det viktigste er jo nå å ta vare på vår lille Iskrystall. Tiden går nå litt tregt her i sykehussengen, derfor tester jeg ut hvordan det er å blogge fra telefonen. Aner jo ikke hvordan oppsettet blir, så dere får se gjennom fingrene om det ser helt håpløst ut;)

Sorg og gleder

Hverdagen inneholder mange strake motsetninger noen ganger. Hvor gjerne avstanden mellom sorg og gleder er kort, slik var det iallefall for oss igår kveld.

Endelig var vi igang med en ny uke og kunne finne frem svangerskapsboken å lese om uke 8. Et nytt mål er nådd! Men så beveget vi oss over til nesten det motsatte. Brosjyrene om gravstøtter ble tatt frem. Tiden er kommet til at vi må bestemme oss for en gravstøtte til vår lille Engel. Så urettferdig å måtte finne gravstøtte til sitt eget barn, er noe ingen burde gå igjennom. Det er vanskelige valg å ta, for det er jo en stein som skal stå der i lang lang tid. Vi må bestemme oss for hvilken type stein vi ønsker, formen på den, type skrift, farge på skrift og ikke minst et verdig minneord. Mye har vi allerede hatt tanker om og bestemt oss for. Det beste er nok å ta en tur til firmaet vi ønsker å bruke. Der har de utstilt flere stener og vi kan få litt veiledning. Jeg er iallefall sikker på at det kommer til å bli fint tilslutt. Det føles gjerne litt rart det jeg sier nå, men jeg gleder meg litt til å få steinen på plass og få muligheten til å plante og pynte graven til vår Engel. En av mine måter å kunne ta vare på hans minner.

Det er mange tanker og følelser som fyker rundt i kroppen min nå. Så nå avsluttet jeg innlegget mitt her og legger meg på sofaen med en av våre pusekatter og bare slapper av:) Vi snakkes:)

Ultralyd

Onsdag ble en nervepirrende dag for både meg og min kjære. Da hadde vi avtale på fertilitetsklinikken for ultralyd. Stemningen kunne virkelig tas og føles på. Etter noen nervepirrende venteminutter fikk vi endelig komme inn. Og ultralyden viste vår kjære Iskrystall med et lite bankende hjerte. Iskrystall har nå vokst seg ca 7 mm stor. Et lite mirakel! Følelsene våre tok over og tårer trillet. Til og med vår lege og sykepleier måtte tørke noen våte tårer. Virkelig en lettelse for oss alle!

Nå er oppfølgingen ved fertilitetsklinikken over. Vi er henvist til videre oppfølging ved fosterdiagnostisk avdeling ved et universitetssjukehus i nærheten og svangerskapspoliklinikken på vårt lokale sjukehus. Neste kontroll vil derfor bli ved fosterdiagnostisk senter i uke 9. Og det er ikke lenge til, da vi idag passerer 7 uker og 3 dager.

Svangerskapskvalmen min er det lite bedring i. Dagen idag er tilbringt på sofaen fra jeg sto opp. Jeg slipper heldigvis oppkast, men kvalmen er så ille i perioder at jeg ikke klarer verken høy lyd eller sterkt lys. Bare ro. Min kjære verter opp med mat i alle fasonger, men min utakknemlige mage viser lite interesse. Motivasjonen oppi det hele er jo at vår Iskrystall vokser og vokser.

Nå ønsker vi dere alle en hærlig helg, her fortsetter sofaslitingen på høyt nivå;)