Sorg og gleder

Hverdagen inneholder mange strake motsetninger noen ganger. Hvor gjerne avstanden mellom sorg og gleder er kort, slik var det iallefall for oss igår kveld.

Endelig var vi igang med en ny uke og kunne finne frem svangerskapsboken å lese om uke 8. Et nytt mål er nådd! Men så beveget vi oss over til nesten det motsatte. Brosjyrene om gravstøtter ble tatt frem. Tiden er kommet til at vi må bestemme oss for en gravstøtte til vår lille Engel. Så urettferdig å måtte finne gravstøtte til sitt eget barn, er noe ingen burde gå igjennom. Det er vanskelige valg å ta, for det er jo en stein som skal stå der i lang lang tid. Vi må bestemme oss for hvilken type stein vi ønsker, formen på den, type skrift, farge på skrift og ikke minst et verdig minneord. Mye har vi allerede hatt tanker om og bestemt oss for. Det beste er nok å ta en tur til firmaet vi ønsker å bruke. Der har de utstilt flere stener og vi kan få litt veiledning. Jeg er iallefall sikker på at det kommer til å bli fint tilslutt. Det føles gjerne litt rart det jeg sier nå, men jeg gleder meg litt til å få steinen på plass og få muligheten til å plante og pynte graven til vår Engel. En av mine måter å kunne ta vare på hans minner.

Det er mange tanker og følelser som fyker rundt i kroppen min nå. Så nå avsluttet jeg innlegget mitt her og legger meg på sofaen med en av våre pusekatter og bare slapper av:) Vi snakkes:)