Det skulle vøri fyste.....

Ja, det skulle vært....vår første jul for vår lille engel. Men ting ville det annerledes. Det har vært en rar jul med mange tanker, men allikevel en god jul. Gleden over vår lille spire i magen og savnet etter vår lille engel er tanker og følelser som spriker mot hverandre. Jeg har vært bevist på meg selv før julen startet og funnet en tankegang som har hjulpet meg godt. Fokuset mitt har selvfølgelig vært på savn, men jeg har klart å snu det om. Jeg har fokusert på gleden med å ha vår lille engel med meg i mitt hjerte, for han er på en måte med oss fortsatt og vil alltid være det. Den spesielle plassen han har vil ingen kunne ta fra oss. Han er med oss i tanker og følelser, bare ikke fysisk tilstede lenger.

Som sagt så har julefeiringen vært kjempe fin. Jeg startet min juleferie på fredag og reiste hjem til mor og far. Min kjære kom reisende til oss på lille julaften. Julaften ble feiret med mine foreldre, mormor, søster, tante, onkel og 2 søskenbarn. En fantastisk gjeng på 10 stk. 1. juledag flyttet hele bøtteballetten videre til juleselskap hos mormor før vi satte kursen hjem 2. juledag og troppet opp i stuen til mine kjære svigerforeldre for nytt koselig juleselskap. Som sagt så har vi hatt en kjempe fin jul. Dagene har bare gått så alt for fort.

Uken før jul fikk allikevel en litt trasig oppladning. Mine planer måtte skyves tilside da jeg igjen fikk kraftig hjertebank og høy puls. Så etter en natt med minimalt med søvn ble det tatt en telefon til jordmor som anbefalte å ta kontakt med fastlegen. Som sagt som gjort. Av gårde til fastlegen vi for og videre av gårde til sykehuset for litt hjerteovervåkning. På sykehuset ble jeg undersøkt av hjertespesialist som ønsket telemetri overvåkning av meg. Til min fortvilelse fokuserte hjertespesialisten kun på hjerte og lunger og ville ikke ha noe ansvar for graviditeten min. Og da jeg tilslutt kom meg på avdelingen måtte jeg kreve tilsyn selv av en gynekolog som kunne sjekke om vår lille spire hadde det bra. Og det var heldigvis ingen problem. Det snåle oppi det hele var jo at gynekologen hadde svar på mine plager og kunne fortelle at hjertebank og høy puls kom av graviditeten og var helt ufarlig så lenge det forsvant etter en stund. Telemetrien ble godkjent bare etter noen timer og ”poff” så var jeg hjemme igjen. Samtidig fikk jeg en ultralyd av vår lille spire som stadig vokser seg sterkere og større. Vi fikk vite kjønn og alt så normalt ut. Noen som gjetter hva som skjuler seg i min mage???? Venter litt med å avsløre, så kan dere få gruble litt til;)

I går var vi og til den ordinære ultralyden. Så vi har fått sniktitte på den lille 2 ganger den siste uken. H*n var litt sjenert i går og holdt seg godt skjult, det ble derfor ikke de perfekte bildene vi fikk med oss. Men en vinkende hånd og 2 små føtter kom godt frem. Fantastisk at vi kan se så små detaljer allerede. Samtidig så fikk jeg en av de beste førjulsgavene på fredag for en uke siden. Da ble det plutselig masse liv inni magen min og jeg har etter det kjent daglig liv. Tidligere så har jeg vært usikker på om jeg har kjent noe, har liksom ikke vist hva jeg skulle kjenne etter. Men forrige fredag var det ingen tvil. Rar følelse, men allikevel en vanvittig god følelse.

Det ble virkelig et langt innlegg i dag, alt ifra sorg til glede. Nå skal jeg ikke oppholde dere lenger, men om noen ønsker å gjette på hva som skjuler seg inni min mage så sleng gjerne igjen en kommentar. Jeg røper hemmeligheten vår om noen dager.

Ønsker dere alle en fantastisk romjul videre:)

18 desember og 18 uker!

18 desember og 18 uker i dag. De siste 4 ukene har virkelig gått unna. Magen vokser og den lille virker til å trives. Har enda ikke kjent noe sikkert liv inni der, men noe ubeskrivelig er i alle fall i ferde. Kvalmen blir det bare mindre og mindre av og jeg har vært i 100 % jobb nå den siste uken. Godt å få tilbake hverdagsrutinene igjen og kose meg på jobb. Syns alltid det er kjekt å jobbe i desember. Pynt og annet kos som skjer. I dag ble vi overrasket med gløgg. En liten ting som ga oss alle en pust i bakken før arbeidsdagen tok fatt. Store barn, små gleder;)

Selv om ting bare går bedre og bedre hadde jeg et lite tilbakefall i helgen. Natt til lørdag våknet jeg med hjertebank og rask puls. Sto opp og gikk på badet en tur uten virkning. Prøvde å legge meg igjen, men etter nesten 4 timer måtte jeg vekke min kjære. Da hadde jeg ikke blundet et minutt siden jeg våknet og hjertebanken ville ingen ende ta. Vi ble derfor tilslutt enige om at det kanskje var lurt å ringe legevakten for råd. Der fikk vi beskjed om å møte legevakts legen litt senere på dagen. En veldig hyggelig lege møtte på oss i nabo kommunen. Heldigvis hadde hjertebanken og magesmertene som og tilslutt kom gitt seg. Men vi ble enige om å ta et EKG, måle blodsukker og blodprosent og tilslutt ta en urinstix. EKG, urinstix og blodsukker var helt normalt, men blodprosenten var lav. Hemoglobinen viste 9,7 og litt i det laveste laget. Men det kunne i alle fall forklare hjertebanken min. Så rådet ble å ta med ro, starte på jerntilskudd og drikke godt. Så nå tygges det jerntabletter og drikkes appelsin juice i håp om raske stigning, så satser vi på at svimmelheten og bedres etter hvert. Legen ønsket og å sjekke fosterlyden som han fant etter litt leting. Og det er alltid godt å høre det lille hjerte slå for full gir:)

Så nå tas dagene litt med ro. Koser meg på jobb, men finner sofaen lett når jeg kommer hjem. Julestresset bryr jeg meg lite om og det har ingen betydning om hybelkaninene får overvintre inne hos oss denne julen. Vi reiser bort noen juledager og skal kose oss med familie. Julegaver er pakket, sortert og klare for levering. Levering får min kjære ta seg av;)

Rart at dette sannsynligvis blir den siste julen bare oss to, regner med at den lille i magen sjefer neste jul;) Lykke! Samtidig så glemmer vi ikke vår lille engel. Han skal få sitt hvilested pyntet. Vi har funnet et fint lite mosehjerte og litt granbar. Lys er kjøpt inn som skal brenne alle juledager. Samtidig så bærer vi ham nært i våre hjerter, han er på en måte alltid med oss...

Nå ønsker jeg alle dere der ute en gledelig jul, med noen ekstra tanker til dere alle som har mistet noen av sin kjære!

Endelig!!!

Endelig tilbake til jobb! Så herlig å endelig komme igang igjen. Startet i 50 % idag, men krysser fingre og tær for at jeg kan øke det til fult ganske kjapt. Det er godt å kjenne kvalmen lette mer og mer. Har fortsatt dårlige dager og det er ikke mange dager siden jeg hadde et ufrivillig besøk på toalettet. Men det er heldigvis lengre og lengre mellom hvert ufrivillige besøk nå. Gulpingen er enda tilstede, men den er lettere å kontrollere med noen gode drops tilgjengelig hele tiden. Lakrisdrops er virkelig tingen for å dempe gulping og vond smak.

Ukene tutler og går. Noen dager syns jeg tiden går utrolig kjapt, mens andre dager blir minutter til timer. Men imorgen passerer vi 16 uker. Da er et nytt mål nådd og vi er en uke nærmere målet vårt. Tirsdager er liksom blitt ukens høydepunkt. Denne uken er det og klart for ny kontroll hos jordmor. Alltid betryggende med kontrollene hos jordmor. Hun er informativ på en utrolig god måte, samtidig som hun er behagelig og tar godt hensyn til hva vi har vært igjennom tidligere iår. Det betyr mye for meg at vi kan prate og le litt med helsepersonell og. Ting må liksom ikke alltid være dypt seriøst. God å kunne lette litt på trykket innimellom.

Savnet etter vår lille Engel er like sterkt som før, men sorgen er vel gjerne litt lettere å bære. Men for en god uke siden dukket det og opp en melding på telefonen min, som lød som følgende "Steinen på gravstedet til Deres barn vil bli montert imorgen". Endelig kom beskjeden som vi har ventet på.
Det første besøket etter at steinen var montert var spesielt...ble det som vi ønsket?
Lettelsen var derfor stor når vi endelig fikk se resultatet, det ble akkurat som planlagt og slik vi ønsket. Montøren hadde virkelig ordnet det fint til med kantstein og planter. Det hele ble et rørende, men godt besøk. Endelig har Gutten vår fått steinen sin på plass, det er godt for oss begge her hjemme.

"Sov søtt lille engel"