Ja, det skulle vært....vår første jul for vår lille engel. Men ting ville det annerledes. Det har vært en rar jul med mange tanker, men allikevel en god jul. Gleden over vår lille spire i magen og savnet etter vår lille engel er tanker og følelser som spriker mot hverandre. Jeg har vært bevist på meg selv før julen startet og funnet en tankegang som har hjulpet meg godt. Fokuset mitt har selvfølgelig vært på savn, men jeg har klart å snu det om. Jeg har fokusert på gleden med å ha vår lille engel med meg i mitt hjerte, for han er på en måte med oss fortsatt og vil alltid være det. Den spesielle plassen han har vil ingen kunne ta fra oss. Han er med oss i tanker og følelser, bare ikke fysisk tilstede lenger.
Som sagt så har julefeiringen vært kjempe fin. Jeg startet min juleferie på fredag og reiste hjem til mor og far. Min kjære kom reisende til oss på lille julaften. Julaften ble feiret med mine foreldre, mormor, søster, tante, onkel og 2 søskenbarn. En fantastisk gjeng på 10 stk. 1. juledag flyttet hele bøtteballetten videre til juleselskap hos mormor før vi satte kursen hjem 2. juledag og troppet opp i stuen til mine kjære svigerforeldre for nytt koselig juleselskap. Som sagt så har vi hatt en kjempe fin jul. Dagene har bare gått så alt for fort.
Uken før jul fikk allikevel en litt trasig oppladning. Mine planer måtte skyves tilside da jeg igjen fikk kraftig hjertebank og høy puls. Så etter en natt med minimalt med søvn ble det tatt en telefon til jordmor som anbefalte å ta kontakt med fastlegen. Som sagt som gjort. Av gårde til fastlegen vi for og videre av gårde til sykehuset for litt hjerteovervåkning. På sykehuset ble jeg undersøkt av hjertespesialist som ønsket telemetri overvåkning av meg. Til min fortvilelse fokuserte hjertespesialisten kun på hjerte og lunger og ville ikke ha noe ansvar for graviditeten min. Og da jeg tilslutt kom meg på avdelingen måtte jeg kreve tilsyn selv av en gynekolog som kunne sjekke om vår lille spire hadde det bra. Og det var heldigvis ingen problem. Det snåle oppi det hele var jo at gynekologen hadde svar på mine plager og kunne fortelle at hjertebank og høy puls kom av graviditeten og var helt ufarlig så lenge det forsvant etter en stund. Telemetrien ble godkjent bare etter noen timer og ”poff” så var jeg hjemme igjen. Samtidig fikk jeg en ultralyd av vår lille spire som stadig vokser seg sterkere og større. Vi fikk vite kjønn og alt så normalt ut. Noen som gjetter hva som skjuler seg i min mage???? Venter litt med å avsløre, så kan dere få gruble litt til;)
I går var vi og til den ordinære ultralyden. Så vi har fått sniktitte på den lille 2 ganger den siste uken. H*n var litt sjenert i går og holdt seg godt skjult, det ble derfor ikke de perfekte bildene vi fikk med oss. Men en vinkende hånd og 2 små føtter kom godt frem. Fantastisk at vi kan se så små detaljer allerede. Samtidig så fikk jeg en av de beste førjulsgavene på fredag for en uke siden. Da ble det plutselig masse liv inni magen min og jeg har etter det kjent daglig liv. Tidligere så har jeg vært usikker på om jeg har kjent noe, har liksom ikke vist hva jeg skulle kjenne etter. Men forrige fredag var det ingen tvil. Rar følelse, men allikevel en vanvittig god følelse.
Det ble virkelig et langt innlegg i dag, alt ifra sorg til glede. Nå skal jeg ikke oppholde dere lenger, men om noen ønsker å gjette på hva som skjuler seg inni min mage så sleng gjerne igjen en kommentar. Jeg røper hemmeligheten vår om noen dager.
Ønsker dere alle en fantastisk romjul videre:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar