Veien videre....

Hva nå? Hva gjør vi videre?

Ønsker vi å fortsette vår sti i denne store prøverørsverdenen?

Rett etter at vi mistet vår kjære gutt så ga jeg klar beskjed om aldri mer et svangerskap igjen. Da var jeg livredd for at det samme skulle skje igjen. Samtidig som sorgen var så stor at det virket som vi aldri skulle komme igjennom dette.  Jeg er fortsatt livredd for å starte opp med en ny prosess, men sorgen er heldigvis annerledes i dag enn hva den var når vi sto midt oppi dette. Har undret meg flere ganger hvor unike vi mennesker egentlig er. Samme hvor mye motgang og sorg vi opplever så har vi en unik egenskap til å jobbe oss gjennom det. Vi kommer til og med ofte styrket ut av det. Det er en helt unik egenskap vi har der, selv om det kan være vanskelig å fokusere på dette når en er midt oppi noe.

Så var det denne frykten da. Ja, jeg er fortsatt livredd for at vi skal måtte gå igjennom dette en gang til. ”Hva, hvis som atte?”. Heldigvis så er vi på en måte i en liten pausemodus nå. Vi har en del prosesser som må avklares og avsluttes før en kan ta den siste avgjørelsen.  Kjenner allikevel at noen deler av meg stresser for å komme i gang igjen, men det er uansett ikke mulig da fertilitetsklinikken snart stenger for sommeren. Kanskje det er like greit at den holder stengt så kan vi få litt ro over oss, tenke oss godt om og forberede oss for en videre plan. Det er godt vi har en ferie framfor oss nå, en kjempe positive ting som drar oss fremover. Vi har fortsatt ingen konkrete planer, men det er nå bare oss to med en hel verden framfor oss....

Nå får vi bruke tiden fremover fornuftig. Få orden på den fysiske og psykiske delen av kroppen. Avvente resultater av obduksjonsrapporten og diverse andre prøver. Kose oss med sommeren og glede oss til en ferie for bare oss to, samtidig som vi skal samle krefter og legge en god slagplan. Kanskje ikke prøverør er vår sti videre...hvem vet. Men det vi er sikre på og allerede vet, er at det er mange barn i denne verdenen som trenger ekstra omsorg og et godt hjem. Som en venninne av meg sa i går; ”Foreldre kommer dere til å bli. Det er bare ikke snakk om hvis, men når!”. Kanskje det ikke blir biologisk, men det blir allikevel like høyt elsket!

Iskrystall