Endelig...

Etter laaaaang ventetid er endelig prøvesvaret på min kromosomanalyse kommet tilbake med følgende beskjed; ”Pike med normale kromosomer, 46xx”. Yes, endelig noen gode nyheter og nok et hinder er passert. Nå må det bare jobbes videre tenker jeg.

Ventetiden på denne prøven har vært vanvittig lang. Jeg har vært livredd for at den skulle vise noe galt og at eventuelt mine kromosomer skulle ødelagt for min lille gutt. Endelig en bekymring mindre. Nå gjenstår bare obduksjonsrapporten. ”Bare” er vel gjerne et feil ord å bruke, for det er jo ikke bare, bare. Det er en rapport jeg helst ville vært foruten. Men når situasjonen er som den nå er, så håper jeg den gir oss noen svar. I mine øyne vil vår gutt alltid være perfekt. Men det kan allikevel være godt å få noen svar på hvorfor han ikke fikk oppleve vår verden.

Etter obduksjonsrapporten håper jeg ting roer seg litt rundt oss. Ukene etter fødsel og frem til nå har vært preget av mange telefoner, spørsmål og ting som må avklares. Det er mye som må ordnes for vår lille gutt, samtidig som vi må tenke på planen videre. Ting må liksom planlegges litt annerledes nå enn ved de andre forsøkene våre. Hva som må planlegges kommer jeg tilbake til en annen gang. Nå puster vi lettet ut i forhold til min prøve og slapper litt mer av.