Oppfølgning

Etter fødselen ble vi lovet oppfølgning ved vårt lokale sykehus og vårt tilhørende universtetssjukehus. Mandag var dagen for første oppfølgning ved vårt lokale sjukehus. Det var veldig vanskelig å forberede seg til denne avtalen da vi ikke helt viste hva vi gikk til. Lettelsen ble iallefall stor da vi traff en lege vi kjenner godt og som vi stoler godt på. Selve konsultasjonen var preget av hva vi har gått igjennom. Dessverre så fikk vi ikke så mye svar som vi gjerne ønsket da obduksjonsrapporten og mine prøvesvar fortsatt ikke var klare. Obduksjonsrapporten hadde jeg ikke ventet svar på enda, men mine prøver hadde jeg vel gjerne ønsket et svar på nå. Kanskje er det min utolmodighet som gjenspeiler seg her, men det er jo alltid lov å håpe.

Vi pratet en del frem og tilbake. Tanker og teorier ble luftet og vi fikk svar på en del spørsmål vi hadde. En foreløpig konklusjon viser at vi har hatt total uflaks og at det ikke har noe med at dette var et fryseforsøk. Det som skjedde med vår lille spire er noe som i utgangspunktet kan skje med alle, men at risikoen for at det skjer er veldig veldig liten. Gjentakelsesrisikoen er og veldig liten, men selvfølgelig er den tilstede. Ingen kan på forhånd garantere noe, det blir bare synsing ut ifra en lite utbredt statistikk. Sånn alt i alt så var samtalen veldig betryggende for meg. Det er godt å kunne høre at vi ikke kunne gjort noe annerledes selv om jeg føler jeg kunne gjort alt annerledes.

Så kom vi jo til det evige spørsmålet ”Hva gjør vi videre?”. Svaret vi fikk da lyder som følgende; ”Den beste medisin for dere er å fortsette prøvingen med en gang. Gjentakelsesrisikoen er lav og dere vil få tett oppfølging ved eventuelt en ny graviditet”. Så da har vi vel en plan videre, eller?! Men det er viktig for meg å si at vår kjære lille gutt vil aldri bli glemt om det noen gang skulle komme en ny spire. Han vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte og det er noe ingen kan ta fra meg.

I dag har jeg og etterlyst oppfølgningen fra universitetssjukehuset da vi ikke har hørt noe der ifra. Her var det jo selvfølgelig ikke satt opp noe oppfølging, men jeg fikk pratet med en hyggelig dame som undersøkte litt ting og tang for meg. Så nå blir det oppfølging der i slutten av august hvis behovet fortsatt er tilstede for oss. Foreløpig fikk vi litt informasjon på vår vei, samtidig som vi fikk bekreftet at igjen at gjentakelsesrisikoen er lav.

De siste dagene har jeg brukt en del tid på å reflektere over mandagen s besøk. Tretthet og en følelse av utmattelse har preget dagene. Men nå satser jeg på at energien snart finner veien tilbake. Dagene går litt opp og ned, men heldigvis så er ned dagene sjeldnere tilstede.