Å være partner

Å være partner under en prøverørsprosess kan gi mange utfordringer. Det er ikke alltid like kjekt å stå på sidelinjen å se den du er glad i gå igjennom mye bare fordi en har et felles ønske. Men utifra min erfaring er min kjære det viktigste som fins under en sånn prosess. Den støtten jeg får er unik og noe jeg ikke kunne vært foruten oppi det hele. Spesielt når gjerne følelsene mine tar over, da er det godt å få litt positive tanker og gjerne bare en god klem.

For meg var det viktig å inkludere min kjære i alt. Vi ble derfor enige om at han har alt ansvaret for injeksjoner. For meg ble det en lettelse å ha en ting mindre å tenke på. Han bidrar og jeg slapper mer av, en veldig god måte å hjelpe hverandre på. For vi er jo to om dette selv om det er jeg som må gjennom det medisinske. En partner har det kanskje tøffere psykisk i perioder. Redsel og frykt kan selvfølgelig være like stor hos partneren som hos kvinnen. Det er gjerne ikke like kjekt å se partneren ha smerter eller oppleve ubehag og komplikasjoner.

Tankene mine går ofte til min kjære som står ved min side. Selv når hormonene freser rundt og gjør meg til en liten heks. Det er mye vi har måtte sagt nei til i fellesskap på grunn av prøverørsprøvingen. Men det har gitt oss mye tilbake og. Vi har nå en liten englegutt sammen som vi verdsetter høyere enn hva ord kan beskrive. Det har gitt oss stunder som vi minnes i både sorg og glede. Samtidig som det har gitt oss stunder som vi kan se tilbake på og le.

Nå skal kvelden nytes videre her hos oss. Vi passer på våre iskrystaller og dagene tas med ro, samtidig som vi lader opp til en ny arbeidsuke.

Ønsker dere alle en god og fin avslutning på helgen:)