Venting

Prøverørsbehandling består egentlig ganske så mye av venting. Har fundert på dette ”vente” greiene vi går igjennom i dag. Vi venter forgjeves på en spontan graviditet den dagen det i samspill med partner er bestemt at en ønsker seg barn. Ventetiden blir tilslutt krevende og en mister tålmodigheten. Så hva gjør man da? – jo man tar gjerne kontakt med fastlegen for å søke råd og hjelp. Det som ofte møter en i telefonen da er en beskjed om at ”vi har ikke noe ledig før om 4 uker, hvis det ikke er akutt”. For meg er det jo selvfølgelig kjempe akutt, hallo – vi ønsker oss barn! Det er jo en kjempe stor avgjørelse å ta og vi skulle jo selvfølgelig hatt hjelp i går. Samtidig som det er en veldig tung avgjørelse å ta, ikke enkelt å erkjenne at en trenger hjelp.

Så da er det jo selvfølgelig venting igjen. Når endelig denne venteperioden er over så starter jo selvfølgelig en ny. En har gjerne endelig fått en henvisning og venter og venter og venter igjen på et lite livstegn fra fertilitetsklinikken en er henvist til. Går en privat er det jo selvfølgelig kortere ventetid, men de fleste oppsøker vel gjerne det offentlige systemet først?! Når en endelig får et lite livstegn så får en gjerne beskjed om at en må utredes først. Blodprøver og undersøkelser må tas for og gjerne finne ut hva som er årsaken til barnløsheten. Men midt oppi det hele så tenker en gjerne ”endelig er vi i gang”. Men så kommer gjerne nedturen når fertilitetsklinikken endelig har fått den informasjonen de trenger – ”vi har ledig time for førstegangssamtale om 3 måneder, er du heldig har vi kanskje en avbestilling før”. Jaja, da er det bare å stålsette seg for ny venteperiode og den der lykken om å få komme til før kan en bare se langt etter!

Så kommer endelig den dagen en har ventet på, endelig er det ”vår” tur til å få komme til førstegangssamtalen ved fertilitetsklinikken! Alle spørsmål som har bygget seg opp skal endelig besvares og en plan skal legges. Planen kan jo selvfølgelig ikke iverksettes med en gang for kvinnekroppen har jo selvfølgelig en egen liten plan – syklusen tuller en ikke med! Dermed så kommer ikke den der menstruasjonen som planlagt – slik den gjerne har gjort i årevis. Noen ekstra ventedager hva gjør vel det oppi det hele?!

Så er en endelig i gang. Menstruasjonen er kommet og en kan endelig starte opp. Dagene med injeksjoner går gjerne kjapt. Mye som skjer, kontroller på sykehuset og siste forberedelser. Plutselig er egguttaket og innsettingen over. Unnagjort på noen dager. Nå venter en bare på den dagen en endelig kan få tatt en test og få en avklaring på om en endelig er gravid eller ikke. Lykkelige er de som hopper av glede når testen er positiv og ulykkelige er de som sitter med en negativ test. For de med den negative testen begynner en ny ventetid. Ventetiden på å få starte opp igjen. Kanskje er det fryseforsøk en venter på eller kanskje må en starte på nytt igjen med et fullverdig IVF/ISCI forsøk. Ventetiden for de med den positive testen snur endelig til det positive. De har jo gjerne en spire eller to på gang som virkelig er verd ventetiden. For de andre svirrer uvisheten – når er det vår tur?

Dette er jo selvfølgelig mine tanker. Ventetider rundt omkring på forskjellige fastlegekontor og fertilitetsklinikker varierer nok veldig. Det er bare noe med den evige ventingen...